Fyllinger
Bakterier vi har i munnhulen kan forårsake tannråte eller karies som det heter på latin. Karies er betegnelsen på en tilstand der tennene våre blir skadet av syre fra munnhulens bakterier. Det er ikke en bestemt bakterie som er synderen, men heller et samarbeid mellom flere ulike bakterier. De skadene som oppstår etter de bakterieskapte syrene, kan skape hull i tennene.
Kort informasjon
For å reparere en tann som har fått et hull, må man fjerne det tannvevet som er blitt angrepet av de bakterieskapte syrene. Det syke tannvevet fjernes som regel ved hjelp av et bor. Etter at man har fjernet den syke delen av tannen, må man erstatte den delen av tannen som da er borte pga. bakterieskadene. Dette gjør man for å gi tannen tilbake sin naturlige form ved å bruke et kunstig materiale. Hvilket materiale som passer best, avhenger av hvor stor skade bakteriene har gjort. Dersom skadene er av mindre størrelse, kan man reparere dette ved hjelp av en fylling.
1. Kartlegging og planlegging
Vi kartlegger først hvor mange hull det er snakk om og hva slags type hull det er snakk om (tyggeflatehull, mellomromshull eller glattflatehull). Dersom du har flere hull på samme side, går det an å ta flere hull om gangen dersom det er ønskelig. Det er både mer effektivt med tanke på tid og antall besøk, men også for kostnadsbildet. Du får alltid et kostnadsoverslag og en nøye gjennomgang før oppstart av behandlingen.
2. Bedøvelse
I de aller fleste tilfeller anbefaler vi bedøvelse. Dette er for å gi deg en så behagelig opplevelse som overhodet mulig. Dersom det er ett hull, bedøver vi den aktuelle tannen det gjelder slik at du verken skal kjenne ising eller smerter underveis i behandlingen. Dersom det er flere hull, bedøver vi flere tenner av gangen.
3. Fjerning av sykt tannvev
Etter at vi har forsikret oss om at du er tilstrekkelig bedøvet, begynner vi å fjerne det syke tannvevet. Vi renser bort bakterier og ødelagt tannvev slik at tannen skal bli frisk.
4. Påsetting av kofferdam
Vi setter så på en gummiduk vi kaller for kofferdam. Kofferdammen settes rundt tennene som skal fylles for å full kontroll på fuktighet, samt for å holde spytt unna. Duken oppleves komfortabelt for de aller fleste, og man slipper å føle at tannlegen er «inne i munnen din».
5. Kontroll før oppbyggingen starter
Etter fullstendig fjerning av det syke tannvevet, kontrolleres det at alt sykt tannvev er fullstendig fjernet og tannen er klar for oppbygging.
6. Støpeform / forskalling
Oppbyggingsfasen avhenger av hvor hullet befinner seg. Dersom hullet befinner seg i et mellomrom, må vi bruke en forskalling/støpeform som gjør at tannen får sin naturlige tannform inn mot nabotannen i mellomrommet. Vi setter denne på plass og bruker en tannpirker mellom tennene for å gjøre støpeformen tett. Ved tyggeflatehull og glattflatehull er ikke dette nødvendig.
7. Oppbygging
Vi begynner så oppbyggingen. Det første vi gjør er å bruke en rens som rengjør tannen etter sliping og boring. Etter det legger vi på et lim som vi herder med det blå lyset (høyfrekvent ultrafiolett lys). Deretter bygger vi opp tannen lag for lag. Dersom fyllingen er stor, blir det en god del lag. Vi fjerner så støpeform og tannpirker, og er da ferdig med oppbyggingen.
8. Tilpassing i bitt og polering
Etter oppbygging, må vi tilpasse fyllingen slik at den passer i bittet ditt, og slik at den føles glatt og behagelig. Når du er fornøyd, og alt kjennes bra, er fyllingen ferdig.
En sjelden gang kan det bli ubehagelig etter at man har fått en fylling. Dette er sjelden fordi tannlegen har gjort en feil, og det kan være flere årsaker til at smerter oppstår i ettertid. Dersom hullet var svært dypt og nærmet seg nerven, vil det også si at bakteriene i hullet nærmet seg nerven. I enkelte tilfeller kan disse bakteriene trenge inn i nerven, og man kan da få smerter i nerven i etterkant av inngrepet. Dette vil kunne gi en «tannverkaktig» følelse, og vil kunne sitte i en liten stund. Hvis det er så vondt at du må ta smertestillende, kan det være at nerven ikke har overlevd inngrepet, og at bakteriene allerede har kommet seg inn i nerven. Vi anbefaler da at du tar kontakt, for det kan da være snakk om at tannen trenger en rotfylling.
En sjelden gang kan ising forekomme etter at det er lagt en fylling. Det kan være flere årsaker til dette, men isingen går i de aller fleste tilfeller over.
Det kan være flere årsaker til at en tann blir tyggeøm etter at det er lagt en fylling. Dersom fyllingen ikke var nevneverdig dyp, kan det være snakk om dragninger i fyllingsmaterialet. Dersom vi bruker et plastmaterial, kommer dette i flytende form. Vi herder dette med lys og bygger opp tannen lag for lag. Idet plasten herder, krymper også materialet noe. Denne krympingen av materialet, kan gi drag i tannvevet og skape smerter og ubehag ved tygging. Dette går normalt over innen en viss tid (innen 3 måneder).
Dersom du mister en fylling og merker det, anbefaler vi at du tar kontakt med oss så raskt som overhodet mulig. En tann uten fylling kan by på flere problemer. Det kan være vanskelig å holde rent i området fyllingen har sittet, noe som kan gi ytterligere hullutvikling. Dersom det står åpent lenge, kan også bakteriene trenge inn i nerven, noe som kan gi tannverk.
Det kan være flere grunnet til at pasienter ønsker å bytte sine amalgamfyllinger. Det har lenge vært hevdet at amalgam kan gi uttalte helseplager, uten at det foreligger tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for det. Vi i Fjord Dental støtter oss til vitenskapelige artikler, og fjerner ikke amalgamfyllinger da vi tror de kan gi helseplager. Men det kan være flere årsaker som gjør det tannmedisinsk forsvarlig å bytte fyllingene. Dette er først og fremst materialets egenskaper. Amalgam kan gi sprekkdannelser i tenner da fyllingsmaterialet ikke er limt til tannen. Materialet vil da være i konstant bevegelse, noe som gir fare for sprekkdannelse (infraksjoner) i tannvevet rundt fyllingen. Enkelte ønsker også å bytte fyllinger av kosmetiske grunnet. Vi bytter selvsagt amalgamfyllinger der det er lekkasje eller såkalt sekundærkaries.
Ønsker du å bestille time?
Ønsker du å bestille time?
Ulike typer fyllinger
Det finnes et bredt spekter av ulike fyllingsmaterialer. Vi har prøvd å lage en forenklet oversikt her:
Komposittfylling
Komposittfylling, som ofte går under navnene plastfylling eller tannfarget fylling, er det mest foretrukne fyllingsmaterialet i det fleste tilfeller. Komposittfyllinger er en blanding av plast og keramiske partikler. Fyllingen limes fast til tannen og legges i flere lag. Fyllingsmaterialet kommer som en flytende masse, men herdes av ultrafiolett lys (det blå lyset). Komposittfyllingen fungerer godt både på jeksler og fortenner der fyllingene er små til middels store. Den gir en relativt god estetikk på fortenner og gir en fin finish generelt.
Andre tannfargede fyllinger
Et eksempel på andre tannfargede fyllinger, er glassionomerfyllinger. Dette er fyllinger med glasspartikler som gir et dårligere langtidsresultat enn komposittfyllinger. Glassionomerfyllinger gir også et mindre estetisk resultat, men brukes som regel der arbeidsforholdene er utfordrende (i områder man har vanskeligheter med å komme til) og ikke får til å bruke kompositt.
Amalgamfyllinger
Mange har hørt om amalgamfyllinger. Dette er en type fylling som ikke brukes i dag, men som mange har i tennene sine. Amalgam er en kvikksølvlegering blandet med flere andre metaller, deriblant tinn, sølv og kobber. Amalgam viser stor utseendemessig forskjell fra våre egne tenner, og gir dermed et lite estetisk resultat. Det har lenge vært diskutert og undersøkt om amalgamfyllinger kan fremprovosere helseplager hos pasienter. Det foreligger per i dag ingen vitenskapelig støtte for en slik sammenheng. Amalgam kan derimot svært ofte gi sprekkdannelser i tenner, såkalte infraksjoner.
Gullfyllinger
Gullfyllinger har blitt mindre vanlig pga. høye gullpriser. De fleste vil synes at gull er mindre estetisk og ønsker av den grunn fyllinger som har lik farge som tannen. Noen synes derimot gull er fint på jeksler, men det egner seg sjeldent på tenner som er synlig når man smiler. Gull er et fantastisk materiale som fungerer veldig godt i munnen.
Midlertidige fyllinger
Vi bruker midlertidige fyllinger i forbindelse med rotfyllinger (der tenner må rotfylles i 2 seanser) og hvis man gjør akuttbehandling i forbindelse med en kraftig tannverk. Disse er enkle og fjerne, og fungerer fint over korte perioder.
Ekstra informasjon
Man kan legge fyllinger på opptil flere steder på én og samme tann. Det kan være hull i tyggeflaten, i mellomrom og på glattflater (de flatene som er ut mot kinnet og inn mot tungen). En tann kan faktisk ha flere hull samtidig, og det er her vi skiller mellom 1-flaters, 2-flaters, 3-flaters og 4-flaters fyllinger.
I Fjord Dental anser vi dette med flater som mindre relevant. Vi bryr oss mest om tiden vi setter av for å reparere nettopp din tann. Og hver eneste tann er forskjellig, og vi ønsker å gjøre best mulig jobb hver eneste gang. Etter hvert som tannlegefaget har utviklet seg og materialene vi bruker har blitt bedre, kan man stille høyere krav til materialenes egenskaper. Dette gjør at vi har fått fyllinger som varer lengre, ser bedre ut og som fungerer bedre enn før i tiden. De er rett og slett mer like det faktiske tannvevet. Hos oss i Fjord Dental kan du alltid være trygg på at vi gir deg beste kvalitet. Vi benytter oss av de beste materialene på markedet og vi setter av tilstrekkelig med tid til å fikse tennene dine.
Generelt kan man si at fuktighet og spytt er en plastfyllings verste fiende. For å gi deg den beste kvaliteten, og best holdbarhet på fyllinger lagt hos oss, bruker vi en gummiduk som vi kalles kofferdam. Denne duken gir oss full kontroll på fuktighet, spytt og vann, slik at tannen holdes tørr under liming av fyllingen.